Valg 2025: I dag starter forhåndsstemmingen

Fra 11. august til 5. september kan man forhåndsstemme og dermed være ferdig med det før valgdagen 8. september.

Fordelene med forhåndsstemming er åpenbare: Køene er stort sett mye kortere, og det kan gjøres fra hvor som helst i landet.

Skal man stemme på valgdagen, må man derimot stemme i kommunen der man var folkeregistrert per 30. juni.

Når man forhåndsstemmer må man imidlertid være klar over at da lukker man døren for å ombestemme seg i løpet av valgkampen.

Forhåndsstemmer man utenfor sin egen kommune, mister man også muligheten til å se hvilke kandidater som står på listene. Istedet blir det kun utdelt en stemmeseddel med de registrerte partienes navn.

De fleste kommuner bruker fasiliteter knyttet til rådhuset, men har også andre valglokaler for forhåndsstemming enn for stemmer på valgdagen.

Eksakt hvor og når man kan avlegge forhåndsstemme kan man se på valglokaler.no.

For å stemme i et stortingsvalg i Norge må man være norsk statsborger, ha fylt 18 år innen utgangen av 2025, og på noe tidspunkt ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Alt du trenger å ha med deg, er legitimasjon med navn, bilde og fødselsdato.

Ved tidligere har det også vært fordelaktig å ha med valgkortet, når du møter fram for å stemme – men dette er nå en saga blott.

Endringene i valgloven, som ble gjort før sommeren, innebærer også at valgkortene ikke lenger sendes ut til velgerne. Isteden får man et informasjonsbrev om valget enten digitalt eller i posten.

I 2021 (stortingsvalg) kom hele 58 prosent av stemmene før valgdagen – mot 17 prosent av stemmene i 2005 (stortingsvalg).

Andelen forhåndsstemmer har stort sett økt jevnt og trutt de siste 20 årene.

Det har vært anledning til å tidligstemme siden 1. juli. Dette må man imidlertid kontakte kommunen om direkte, da tidligstemming i utgangspunktet er for dem som ikke kan stemme under forhåndsstemmeperioden eller på valgdagen.

Det er også noen andre grupper det er særordninger for. De som forøvrig ikke kan stemme i et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet, kan kontakte kommunen for å få stemme hjemme eller der de er. Det må skje innen 4. september klokka 12.

Beboere og pasienter på helse- og omsorgsinstitusjoner, samt innsatte i fengsler, kan få stemme på institusjonen. Den enkelte kommunen bestemmer når dette skjer.

Videre har velgere med funksjonsnedsettelser som gjør at de ikke kan stemme alene – for eksempel blinde – rett til å få hjelp i valglokalet av en valgmedarbeider eller en person de peker ut selv.

I september hvert fjerde år velges 169 representanter fra 19 valgdistrikt til Stortinget. Fra Østfold fylke skal det velges 9 representanter til Stortinget blant de i alt 18 partiene som har fått godkjent sine valglister.

Man stemmer på valglister med kandidater fra de enkelte partiene. Hvem som skal stå på listen til de forskjellige partiene, er det deltakerne på partiets nominasjonsmøte som har avgjort.

Tidligere var det mulig å gjøre endringer i valglistene ved å stryke eller gi ekstrastemmer til kandidater.

Etter at ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) trådte i kraft 1. mai 2024, er slike endringer ikke lenger mulig ved stortingsvalg. Listene er nå lukkede og kan ikke endres av velger. Det er kun tillatt å gi personstemmer ved fylkestings- og kommunestyrevalg.

Selve valget foregår ved personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen, eller ved å avgi forhåndsstemme. Den enkelte står i dag fritt til å bestemme om man ønsker å avgi forhåndsstemme eller stemme på valgdagen.

Det er mange viktige grunner til å møte frem og stemme ved stortingsvalget:

Demokratiets grunnprinsipp: Stemmeretten er kjernen i et representativt demokrati. Ved å stemme velger du hvem som skal representere deg og dine interesser på Stortinget, og hvem som skal styre landet. Uten valgdeltakelse mister demokratiet sin legitimitet.

Påvirke fremtiden: Stortinget tar beslutninger som påvirker alle deler av samfunnet ditt, fra skatter og avgifter til helsetjenester, utdanning, pensjon, og klima. Din stemme er en direkte mulighet til å påvirke hvilke partier og politikere som får makt til å forme samfunnsutviklingen.

En rettighet, men også et ansvar: Stemmeretten har ikke alltid vært en selvfølge for alle. Den er kjempet frem gjennom historien, og i mange land er det fortsatt en luksus å kunne stemme i frie og hemmelige valg. Å bruke stemmeretten kan derfor sees på som både en rettighet og et ansvar overfor samfunnet.

Stemmer du ikke, kan du ikke klage

Selv om din stemme alene ikke avgjør valget, er det summen av alle stemmer som gir et resultat. I jevne valg kan kun noen få stemmer i en valgkrets utgjøre forskjellen på om et parti får et mandat eller ikke. En stemme er en bekreftelse på at du ønsker å bidra til samfunnet.

Lav valgdeltakelse kan føre til at viktige velgergrupper, som for eksempel unge, ikke blir godt nok representert. Når du stemmer, bidrar du til at Stortingets sammensetning bedre gjenspeiler hele befolkningen.

Unngå at andre bestemmer for deg:

Hvis du lar være å stemme, gir du i praksis fra deg muligheten til å påvirke, og lar andre bestemme hvilken politikk som skal føres. Som det sies: “Hvis du ikke stemmer, kan du heller ikke klage”.

Godt valg!