Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp steg med 21 prosent fra 2023 til 2024. Vel 166.400 mennesker fikk utbetalt til sammen 11,9 milliarder kroner i 2024.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 14.000 flere som trengte slik hjelp i 2024 enn i 2023.
Det innebærer at det var 9 prosent flere sosialhjelpsmottakere i 2024, mens sosialhjelpsutbetalingene altså økte med 21 prosent.
Mens tallene var mer eller mindre stabile i årene før og under pandemien, økte antall mottakere og utbetalinger kraftig fra 2022.
SSB mener flyktningsituasjonen og prisvekst er hovedårsaken.
Økt fattigdom i Norge
Fattigdommen i Norge har økt de siste årene, til tross for landets sterke økonomi og velferdssystem. Her er noen nøkkelpunkter som belyser utviklingen:
– Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde 10,9 % av befolkningen lavinntekt i 2023, tilsvarende rundt 588 700 personer.
– Lavinntekt defineres som inntekt under 60 % av medianinntekten, justert for husholdningsstørrelse.
– Barnefattigdom øker raskere enn fattigdom generelt, og er sterkt knyttet til lav utdanning, enslige forsørgere og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
– I 2024 viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at personer med innvandrerbakgrunn fortsatt er betydelig overrepresentert blant dem med vedvarende lavinntekt i Norge.
– Personer med lav inntekt har kortere forventet levetid og høyere risiko for dårlig helse. Forskjellen i leveår mellom de best og dårligst stilte er opptil 7,3 år for menn.
– Forskjellene mellom rik og fattig har økt siden 2014, ifølge en rapport bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Dette tegner et bilde av et Norge der økonomisk ulikhet og sosial eksklusjon er voksende utfordringer, til tross for landets høye levestandard.
Selv om det er positive utviklingstrekk på områder som utdanning og arbeidsdeltakelse, viser rapporten at økonomiske forskjeller fortsatt skaper barrierer for integrering og sosial mobilitet.
