Halden har i dag kun to skolekorps igjen. Begge har dårlige lagrings- og øvingslokaler, sliter med økonomien og strever med å kunne finansiere relevante instruktører.
Kommentar: Rainer Prang, Halden Industri- og Næringsparti
Når skolekorpsene sliter med å rekruttere, kommer det heller ingen rekrutter til de øvrige korpsene der medlemmene nå begynner å bli gamle. Summen av dette er at korpsene kan bli helt borte.
I kommunestyret den 27. mars i år tok jeg på vegne av INP opp spørsmålet om korpsmusikk, øvingslokaler og økonomi. Svaret jeg fikk fra ordføreren var litt som forventet, men allikevel en skuffelse (se nedenfor).
I de to siste årene har jeg hatt gleden av å være med i Halden kommunes 17. mai-komite. Det er få, men flinke folk med i komiteen, og løypa er på mange måter gått opp av blant annet Halden-patrioter som Gunvor Olsen, Leif Ryan, Nils Sagstuen og Truls Breda. Alle tidligere engasjerte ledere av komiteen.
Da jeg var gutt og spilte i korps for 55 år siden var det i gamle Asak skolemusikkorps. Dette var i en tid, da enhver skole med respekt for seg selv hadde eget korps. I dag er det kun to skolekorps tilbake, og det er Idd skolemusikkorps og Halden skolemusikkorps.
For det første avspises de to korpsene med 240 tusen kroner i år, som også inkluderer musikklærerbistand fra den kommunale musikkskolen med 100 tusen kroner.
For det andre er øvings- og lagerlokalene av svært dårlig standard. På Hjortsberg, der Halden skolemusikkorps holder til, er utstyret lagret i en kjeller med mugg, noe som preger uniformer, noter og annet utstyr.
For Idd skolekorps del har man tilhold i den gamle SFOen på for lengst nedlagte Øberg skole, der flere politikere møtte korpsene for noen dager siden.
Øvingslokalene på SFO Øberg må rent akustisk sett grense opp mot helsefarlige. Da vi fire politikerne – Truls Breda (Høyre), Ann Julie Skarpmo (Arbeiderpartiet), Frode Bilsbak (KrF) og u.t. overvar en spilleseanse etter møtet med korpsene, skjønte vi at dette slett ikke er bra.
Hadde et verneombud møtt opp her, ville øvingslokalene trolig ha vært stengt dels på grunn av lydforholdene og videre med hensyn til luftkvaliteten.
Idd skolemusikkorps har i et og et halvt år holdt tråden med Halden kommune, for å finne andre, egnede lokaler, men spørsmålet er fortsatt ikke løst! Nå skal Øberg omsider selges, men Idd skolemusikkorps vet fortsatt ikke hvor de skal få tilhold i fremtiden.
Rekrutteringen svikter
Når korpsene strever på skolenivå og sliter med økonomien, skapes det heller ikke grobunn for rekruttering. Når skolekorpsene ikke rekrutterer, får heller ikke de eldste korpsene i Halden rekrutter.
Her lyser det nå en rød lampe, som jeg ber om at vi haldensere må ta alvorlig, om ikke det politiske flertallet bestående av Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti gjør det.
I fjor var 17. mai på en hverdag og vi hadde fem korps tilgjengelige, trommekorpset og to kor fordelt på hele barnetoget. I år er 17. mai på en lørdag. Vi får med to kor, trommekorpset og sju korps, hvorav to svenske korps. Hvilken ukedag vår 17. mai faller på er altså avgjørende for om svenske korps kan ha anledning til å reise hit.
Det korpsmedlemmer sa i fjor og sier i år er at de korpsene som har medlemmer langt opp i 70 årsalderen om kort ikke kommer til å kunne gå i 17. mai-toget å spille. Alle blir vi eldre, og det å gå barnetoget mens man spiller blir etter hvert for krevende.
Det ville være uendelig trist, om Halden – som den første byen i Norge av en viss størrelse – ikke klarer å stille med levende musikk fra egne korps på nasjonaldagen vår om ikke lang tid der fremme. For det handler ikke om lang tid før det hele klapper sammen, ifølge korpsene selv.
Uten bidrag fra velvillige sponsorer i banker, næringslivet eller Sparebankstiftelsen ville ikke korpsene ha overlevd og kunnet skaffe uniformer, instruktører og instrumenter slik at de holder hodet såvidt over vann, fordi det kommunale tilskuddet har stått på stedet hvil rimelig lenge.
Spiller hele året
Haldenserne tror kanskje at korpsene bare deltar i barnetoget på 17. mai. Det gjør de altså ikke.
På 17. mai er det først en seremoni på Minnetempelet, der Halden Janitsjar deltar, før korpset går barnetoget og deretter spiller på Solheim.
Idd skolemusikkorps går barnetoget, spiller deretter på Iddebo og senere på Bergheim.
Halden skolemusikkorps går i barnetoget, deretter spilles det ved Helsehuset på Stangeberget før man spiller på arrangementene på Berg skole.
Også flere av de øvrige korpsene, Tistedal Musikkforening og Salen Hornorkester (i år slått sammen med Frelsesarmeens hornorkester) alle tre med godt voksne medlemmer, spiller andre steder enn i barnetoget på 17. mai, og sprer glede ved flere arrangementer og institusjoner på vår nasjonaldag for dem som ikke kommer seg til byen for å feire sammen med andre.
Også Drum Corps er aktive ut over barnetoget med to konserter på 17. mai.
Det mange folk tror er at korpsene lever i beste velgående «fordi de spiller jo på 17. mai». Korpsene spiller hele året rundt omkring på private, halvoffisielle og offisielle anledninger.
Halden har en særlig klang i korps- og musikkmiljøet her til lands og lange tradisjoner for marsjerende orkestre. Oscar Borg har mange haldensere hørt om.
Vi er dessuten den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen vår “Ja, vi elsker”. Og når skolebarna marsjerer her ved foten av Fredriksten festning, som har betydd så mye i norsk og europeisk sammenheng for vår frihet, kan vi ikke sitte rolig å se på at korpsene dør ut mellom hendene våre.
Ordføreren sa nei
Spørsmålene jeg reiste på vegne av INP til ordføreren 27. mars i kommunestyret lød:
«Vil ordfører ta initiativ til å øke midlene til korpsbevegelsen i Halden, samt sørge for fortgang i forbedring av Idd og Halden skolemusikkorps øvingslokaler?»
Og
«Kan ordfører se for seg å styre opp et offentlig/ privat initiativ, for å styrke korps- og musikkmiljøet i Halden, som gjør at vi får vekst og ikke nedleggelse av denne delen av musikkmiljøet?»
Ordfører Fredrik Holm fra Høyre svarte:
«Tusen takk for en viktig forespørsel.
Jeg er enig i alle premissene i forespørselen og deler bekymringen for fremtiden til korpsene. Dette er område som hører hjemme hos kommunestyret som et politisk, kollegialt organ for å bruke litt formelt språk.
Det innebærer at løsninger og bevilgninger for å styrke korpsenes vilkår i Halden hører hjemme i behandlingen økonomiplan og budsjett. Her vil de forskjellige politiske partiene presentere sine løsninger og prioriteringer.
Her er korpsene én av mange aktører som åpenbart bidrar til å gjøre Halden til en flott kommune å bo i og som har en viktig plass i et vanskelig prioriteringsarbeid.
Det korte svaret på forespørselen er nei, jeg vil ikke på egen hånd sette i gang et initiativ. Ikke fordi det ikke er viktig, men fordi det ligger til de brede, ordinære politiske prosessene som ligger til kommunestyrets ansvarsområde.
Jeg vil dog ta med denne forespørselen inn i Høyres arbeid med økonomiplanen uten at det innebærer noen form for lovnad om midler eller andre tiltak på nåværende tidspunkt.»
Det er fint at ordføreren vil løfte spørsmålet inn i Høyres gruppe, og det i seg selv kan kanskje være et viktig steg videre i det med å redde korpsene i Halden.
Men det vi nå står overfor av utfordringer knyttet til korpsmusikk i Halden er ikke av ny dato. Truls Breda beskrev i møtet med korpsene nevnt ovenfor, at han også som tidligere leder av 17. mai-komiteen har fått beskrevet korpsenes situasjon som «sårbar».
Lite har altså skjedd politisk for å styrke denne viktige delen av musikkmiljøet knyttet til vår egen kultur og nasjonale feiring.
For dette årets 17. mai får vi ikke gjort mye fra eller til for korpsene. Og i år reddes vi altså av to svenske korps vi betaler for, og kanskje dukker begge de to svenske opp også neste år, når 17. mai er på en søndag.
Men i mellomtiden har enda et år blitt lagt til svært godt voksne korpsmedlemmers alder og spørsmålet er jo dessuten om skolekorpsene kan fortsette med de lokalitetene de har per dags dato, så lite instruktørbistand og så svak økonomi.
Det kan bli en skikkelig «blåmandag» i 2027, når 17. mai havner nettopp på en mandag, og svenskene kanskje uteblir. Hvem vet hva vi skal kunne varte opp med av nasjonal kultur på musikksiden om to år?
Én kommentar
Tusen takk, Rainer, for et svært godt innlegg som belyser et viktig kulturtilbud for barn i Halden. Kulturskolen, skolekorpsene og voksenkorpsene spiller alle en sentral rolle i musikklivet og har et tett samspill med hverandre.
Skolekorpsene gir alle barn en unik mulighet til å starte sin musikalske reise – her finnes ingen reservebenk. Kulturskolen bidrar med profesjonell undervisning, mens voksenkorpsene gir musikantene muligheten til å utvikle seg videre og spille hele livet.
Som leder for Idd skolemusikkorps jobber jeg, styret og våre dyktige dirigenter hardt for å vedlikeholde og videreutvikle korpset. Men for å sikre at dette viktige kulturtilbudet består, trenger vi støtte fra våre politikere. Det handler om å bevare en levende musikkultur for dagens og morgendagens generasjoner.