Det å industrialisere naturen vår i ly av å skulle redde klimaet har blitt «en folkesport» blant lobbyister fra sugerørs- og tilkarringsbransjen, kraftutbyggere og politikere. Vind- og solkraft har poppet opp i urørt natur, men uten hensyn til at vi snakker om ikke-regulerbar energi, som trenger backup-energi og nett for å ha noen hensikt. Og hvem skal betale for backup og mer nett?
Kommentar: Rainer Prang, Halden INP
350 fotballbaner med solceller ligger det altså i planene fra svenske Landinfra å plassere i Høyåsmarka i Halden. Det handler selvfølgelig kun om penger inn i kassen, til den som eier grunnen og til den som eventuelt får bygget anlegget.
Vind- og solkraft er variable energikilder fordi de avhenger av vær- og lysforhold. Når vinden ikke blåser og solen ikke skinner, produseres det lite eller ingen strøm, noe som skaper behov for backup-løsninger for å sikre stabil strømforsyning.
Norge er i en unik posisjon fordi vi har store mengder regulerbar vannkraft, men som det pekes på fra Landinfra i deres søknad – området vårt (Østlandet) trenger mer energi. Men vi har altså ikke mer nettkapasitet å lene oss på her på Østlandet.
Før man kan begynne å produsere strøm, frakte strøm og føre strømmen inn i verdens nest reneste energiblanding etter Island, så må nettet bygges, med mindre man bygger en energikilde nær der energibehovet er størst – som for eksempel et kjernekraftverk.
Solkraft produserer energi bare når solen skinner, noe som betyr at den ikke fungerer om natten og er redusert på overskyede dager. Dette skaper uønskede svingninger i strømforsyningen, som det må være kapasitet fra andre kilder for å dekke opp.
Stortingspolitikere prioriterer feil
Med dagens prioriteringer av strøm fra politisk hold til elektrifisering av allskens, TikTok-, Google- og serverparker, batterifabrikker m.v., samt den hinsides ufornuftige elektrifiseringen av sokkelen, ligger Norge an til å bruke enorme mengder strøm framover.
Topper vi dette med at vi eksporterer til kraftslukende land i Europa som Tyskland, som på egenhånd har ødelagt sin energistabilitet ved å fjerne kjernekraft, dempe bruk av fossil energi (med unntak av gass) og installere vær- og lysavhengig vind- og solenergi i mengder, er det ikke rart at strømprisene her hjemme flyr i været.
«Tilbud og etterspørsel», samt politiske vedtak om å koble Norge på det dysfunksjonelle, europeiske kraftmarkedet skader landet vårt. Det skader næringslivet vårt og husholdningenes økonomi.
Reelt sett trenger vi nye politikere med nye visjoner for Norge, og ikke flere politikere som underdanig selger unna arvesølvet vårt i form av vannkraft til utlandet ved høstens stortingsvalg.
Hvem skal betale for backup?
Vannkraft kan raskt skrus opp eller ned for å balansere svingninger. I Norge fungerer vannkraft som en naturlig backup, mens andre land bruker gass eller kjernekraft. Norge er en stormakt på energi i europeisk sammenheng.
Store batteriparker kan lagre overskuddsstrøm fra sol og vind og frigjøre den når det trengs, heter det seg. Teknologien er dyr, og vi ser at svenske og norske batterifabrikker i etablerings- og oppstartsfasen går ned for telling, i og med at de ikke er konkurransedyktige.
Stadig flere politiske partier forstår nå, at kjernekraft er løsningen for stabil energi. Sist helg var det Høyre som kom til denne erkjennelsen på sitt landsmøte, og før dem har de fleste partiene på tinget sagt det samme.
Kjernekraft produserer regulerbar, jevn energi uavhengig av værforhold.
Solcelleanlegg har en kapasitetsfaktor (andel av maksimal mulig produksjon) som ligger på 10–20 % i Norge. Det betyr at et solcelleanlegg i snitt produserer strøm i omtrent 1 000–1 750 timer per år (av totalt 8 760 timer).
Vindkraft leverer strøm 35 prosent av sin levetid, og ifølge utbyggerne selv har et vindkraftanlegg en levetid på 25 år.
Med mindre man putter solceller på eksisterende bygninger eller vindkraft i allerede utbygde/ nedbygde områder, vil man nødvendigvis måtte bruke naturen som base for slike gigantanlegg vi ser i vår nærhet her fra Halden. I Aremark er det planer om vindkrafttrubiner opp til 250 meters høyde som beslaglegger enorme områder og i Høyåsmarka altså et solcelleanlegg på størrelse med 350 fotballbaner.
Det skal bygges anleggsveier, det skal strekkes kabler til allerede etablerte eller nybygde transformatorer, og alt dette kommer vi som kjøper strøm til å måtte betale for.
Siden sol- og vindkraft av naturlige årsaker ikke alltid er tilgjengelig, må energien fra slike kilder suppleres med andre kraftkilder som vannkraft eller kjernekraft, noe som øker kostnadene og kompleksiteten i energisystemet.
Og i slike sammenheng hører vi ikke noe om, at en utbygger av vind- og solkraft betaler for backupen av den energien som produseres, for en utvidelse av nettet eller selve tilkoblingen. Vi hører stort sett alltid om «lykkesiden» av vind- og solkraft og hvor klimanøytralt det er, når naturen bygges ned.
Tenk nytt nå!
Høyre er nevnt ovenfor, som et av flere partier på Stortinget som nå går i samme retning som hva man gjør i USA, Kina og EU-land. Man tenker på kjernekraft som en utslippsfri kilde, slik både FN og EUs forskningspanel karakteriserer det.
Med god vilje fra norske politikere og myndigheter, og endrede prioriteringer på Stortinget vil vi ikke behøve å bygge ned enorme arealer med ikke-regulerbar vind- og solkraft. Små modulære reaktorer (SMR) kan være på plass kanskje allerede om rundt 10 år.
Fram til da må norske stortingspolitikere sette «tæring etter næring» hva angår strøm.
Man må legge vekk planene for elektrifisering av Melkøya, sokkelen etc.,. som alt i alt dreier seg om symbolpolitikk med tanke på, at vår gass fraktes litt lenger ned i Europa før den blir brent. Det er altså ikke noen «global redningsaksjon» norske politikere er med på når sokkelen elektrifiseres, selv om de forsøker å gi inntrykk av det.
Ser vi på Høyåsprosjektet for solceller, skal området benytte 2600 mål, ifølge HA. Her skal det foregå en årlig produksjon under optimale forhold på inntil 219 GWt. En gigawattime er en million kilowattimer og det kan derfra leveres strøm til i underkant av 9000 husstander.
Ser vi hen til det planlagte SMR-anlegget på Blæsemoen ved Femsjøen i regi av Halden Kjernekraft, skal anlegget oppta rundt 600 mål. Det skal produseres 10 TWh (en TWh er en milliard kilowattimer), som dekker strømbehovet for 640.000 husstander.
Også SMR-anlegget bygges i naturen kan det innvendes, men proporsjonene på et slikt anlegg ute i terrenget og i hvilket terreng det gjelder, samt hva det leverer tilbake av energi og arbeidsplasser, er ikke sammenlignbart med vind- og solkraftanleggene.
Tiden er overmoden for å si nei takk til mer unødvendig nedbygging av naturen med vind- og solkraft og å få farten opp rundt kjernekraften. Det er hinsides all fornuft at utenlandske selskaper via norske grunneiere får tillatelse til å ødelegge naturen vår, slik det er gjort land og strand rundt i Norge inntil nå, og som det altså nå foreligger de samme planer for i og nær ved Halden kommune.
