Halden kommune har i mange år arbeidet med sine arealplaner for hvor det skal bygges boliger i tiden framover. Dette har vært et stridstema politisk – hvordan Halden skal utvikle seg, og hvor veksten skal skje.
Den siste arealplanen, vedtatt 16. februar 2023, legger sterke føringer på framtidig boligbygging. Planen gjelder for perioden 2023–2035 og inneholder detaljerte bestemmelser, retningslinjer og plankart – mye styrt av både fylkeskommunale og statlige myndigheter.
Det ble fremmet forslag fra Senterpartiet i kommunestyret at arealplan skulle vedtas. Forslaget fikk 20 stemmer. Det var kun Høyre og Pensjonistpartiet som stemte imot med sine 16 stemmer.
En plan som satser fullt og helt på byutviklingen
Arealplanen legger opp til å bremse byspredningen og i stedet satse på en mer kompakt byutvikling i tråd med statlige føringer. Det forutsettes at det skal bygges mellom 600 og 800 boenheter i sentrum mot 2030. Statsforvalteren som var til stede i et åpent møte i kommunestyresalen med de politiske partiene støttet forslaget som var utarbeidet fult ut.
Da kommunen forsøkte å få endret planen etterpå for å åpne for utbygging ved Ulvås på Stenrød – et område nær Hjortsberg skole – ble dette avvist av Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Erling Sande (Sp).
Departementet slo fast at slik utbygging ville være i strid med de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, samt Fylkesplan Østfold mot 2050. Vedtaket er endelig og kan ikke klages på står det i brevet. Området det her var snakk om kan først komme i betraktning med store begrensninger etter 2030.
I brevet fra departementet 4. mars 2024 understrekes det også at det nå skal satses på fortetting og transformasjon i sentrum før nye boligområder tas i bruk. Både fylkeskommunen og Statsforvalteren støtter denne linjen. Halden kommune kjemper dermed i motbakke for å få gjennom en mer balansert boligpolitikk.
Da kommunen forsøkte å få endret planen etterpå for å åpne for utbygging ved Ulvås på Stenrød – et område nær Hjortsberg skole – ble dette avvist av Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Erling Sande (Sp).
Departementet slo fast at slik utbygging ville være i strid med de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, samt Fylkesplan Østfold mot 2050. Vedtaket er endelig og kan ikke klages på står det i brevet. Området det her var snakk om kan først komme i betraktning med store begrensninger etter 2030.
I brevet fra departementet 4. mars 2024 understrekes det også at det nå skal satses på fortetting og transformasjon i sentrum før nye boligområder tas i bruk.
Både fylkeskommunen og Statsforvalteren støtter denne linjen. Halden kommune kjemper dermed i motbakke for å få gjennom en mer balansert boligpolitikk.
Urealistiske forutsetninger
Pensjonistpartiet mener det er urealistisk å tro at Halden vil klare å bygge tusenvis av kvadratmeter med blokkbebyggelse i sentrum, og at dette skal tiltrekke seg barnefamilier.
Skal Halden utvikle seg, må det legges til rette for et mangfold av boliger – eneboliger, rekkehus og mindre prosjekter i randsonene. Det må også gis rom for dem som ønsker å planlegge og bygge egen bolig.
I dag er store deler av både Idde- og Bergsiden i praksis lagt i «fryseboksen» for videre utvikling. Kommunen må få endret arealplanen slik at utbygging i randsonene igjen blir tillatt.
Konsekvenser for skolepolitikken
Nedleggelsen av Gimle skole handler derfor ikke om økonomi. Det er et spørsmål om kommunens utviklingsretning. Når staten og fylket har bestemt at boligbygging i randsonene skal stanses, reduseres elevgrunnlaget i disse områdene.
En nedleggelse av Gimle vil bare bli starten på en avvikling av flere skoler i årene som kommer – Berg skole vil sannsynligvis stå for tur.
Anbefaler alle å lese brevet fra det Kongelige Kommunal- og distriktsdepartement av 4. mars 2024 v/ statsråd Erling Sande til statsforvalteren i Oslo og Viken.
Det er et åpent brev hvor Halden kommune får fastlagt sin “avviklingspolitikk”. Det burde alle partier i kommunen nå arbeide for at det skal bli endret. Ny regjering styrer nå landet. Arbeiderparti regjeringen sier dem nå vil ta mere hensyn til lokaldemokratiet. Det gjenstår nå å se.
Kommunen har investert store summer, blant annet 60 millioner kroner i vann- og avløpsledninger fra Odde bro til fengselsområdet, i forventning om en boligbygging som nå er stanset. Dette viser hvor lite samkjørt plan- og utviklingspolitikken nå har blitt.
Kommunens økonomi og ansvar
Halden kommune har i dag en samlet inntekt på om lag 3,6 milliarder kroner. Det gir politikerne et stort ansvar for hvordan midlene prioriteres.
Kommunen må bli utviklingsorientert, ikke bare prosjektorientert, slik situasjonen nå er. Den langsiktige gjelden tynger så mye at lovpålagte tjenester er i fare. Her må politisk handlekraft vises slik at gjelden reduseres.
Pensjonistpartiet mener at verken eldreomsorg eller skolebarn skal ta regningen for feilslåtte prioriteringer og svak styring av kommunen. Nedleggelsen av Gimle skole vil verken gi nødvendig økonomisk gevinst eller bidra til bærekraftig utvikling. Tvert imot – den vil forsterke en negativ spiral i randsonen og distriktene rundt byen.
Vår konklusjon
Bevaringen av Gimle skole er ikke et spørsmål om 5–6 millioner kroner. Det er et spørsmål om kommunens framtid og utvikling – om vi skal være en kommune som utvikler seg i både by og land, eller en kommune som sentraliserer seg til stagnasjon.
Den som tror at skolenedleggelser vil redde eldreomsorgen tar derfor feil. Lovpålagte tjenester må stort sett komme foran alt annet i kommunen i tiden som kommer.
Innlegget er skrevet av
Nils Sagstuen
Leder av Pensjonistpartiet i Halden og kommunestyrerepresentant
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
