Gjensidige har foreløpig registrert 80 skademeldinger etter styrtregnet de siste dagene.
Skadene gjelder hovedsakelig oversvømmelser i kjellere og vanninntrengning i boliger. Det er foreløpig flest skader i Buskerud, Akershus og Agder.
– Dette viser hvor sårbare vi er når været slår til med full kraft, sier Bjarne Aani Rysstad, kommunikasjonssjef i Gjensidige i en presseuttalelse.
Man ser generelt at noen skader kan unngås med enkle tiltak som å rense sluk og avløp, eller sikre kjellervinduer.
Gjensidige har god kapasitet for å håndtere skademeldingene, og er i beredskap. Selskapet oppfordrer alle som har fått skade til å melde fra så tidlig som mulig, og helst på nett.
– Vi vet at slike hendelser kan være stressende for kundene våre, derfor jobber vi så raskt som mulig for å hjelpe alle som er rammet, sier Rysstad.
I noen dager fremover vil regnet fortsette i Østfold om Yr.no`s værvarsel slår inn. Se lenke her
Styrtregn: Kort varighet, men ekstremt intenst
Styrtregn er et plutselig og intenst regnskyll som ofte varer fra noen minutter til et par timer. Det er kjent for å være svært lokalt og kraftig, og kan føre til store mengder nedbør på kort tid.
I Norge oppstår styrtregn som regel om sommeren, og det er ofte knyttet til varme og ustabile luftmasser.
Kjennetegn ved styrtregn:
– Kort varighet, men ekstrem intensitet
– Lokal nedbør – kan ramme ett område hardt mens naboområdet er tørt
– Ofte ledsaget av lyn, torden, hagl og kraftige vindkast
– Kan føre til overvann, flom, jordskred og skader i tettbygde strøk
Vanskelig å forhåndsvarsle
Styrtregn dannes når varm luft ved bakken stiger raskt og bærer med seg fuktighet. Når denne lufta kjøles ned i høyden, dannes det bygeskyer – spesielt typen cumulonimbus.
Hvis forholdene er riktige, som ved sterk soloppvarming og ustabil luft, kan disse skyene utvikle seg til kraftige regnbyger.
Styrtregn kan være vanskelig å varsle fordi det er så lokalt.
Men det har stort skadepotensial, særlig i byer med dårlig drenering. Derfor har meteorologiske institusjoner begynt å sende egne styrtregnvarsler for å forbedre beredskapen.
