Halden er i en særstilling blant norske byer, og byen og innbyggerne har betydd enormt for norsk frihet historisk sett. I det fjerde verset av “Ja, vi elsker” nevnes Halden som den eneste av norske byer.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev inn Fredrikshald (det gamle navnet på Halden) i Norges nasjonalsang, “Ja, vi elsker dette landet,” i det fjerde verset av den endelige versjonen fra 1868:
“Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!”
Årsaken til at Bjørnson spesifikt nevner Fredrikshald er knyttet til en viktig historisk hendelse fra året 1716 som symboliserte norsk motstandsvilje og offervilje.
Den svenske kongen Karl XII angrep Norge, og i juli 1716 beleiret han Fredrikshald (Halden) og Fredriksten festning. Borgerne i Fredrikshald valgte å sette fyr på sin egen by for å hindre at svenskene skulle kunne bruke den som ly for vinteren og forsyne seg. Denne handlingen var et sterkt uttrykk for patriotisme og vilje til å ofre eget for å forsvare landet mot fremmed invasjon.
Bjørnson brukte denne hendelsen som et kraftfullt eksempel på norsk motstand og samhold i vanskelige tider. Ved å inkludere Fredrikshald i nasjonalsangen, hedret han innbyggerne for deres heltemodige handling og gjorde det til en del av den nasjonale fortellingen om kampen for Norges eksistens og frihet.
Fredrikshald er, ved siden av Roma (nevnt i strofen om Sverre), det eneste stedsnavnet som nevnes spesifikt i nasjonalsangen, noe som understreker viktigheten av denne hendelsen i Bjørnsons øyne for å illustrere norsk karakter og historie.
Når haldenserne markerer 17. mai hvert år kjenner mange av dem historien bak det fjerde verset i nasjonalsangen, og synger av full hals.
