For mye nitrogen er en av hovedårsakene til at Oslofjorden har problemer

For mye nitrogen er en av hovedårsakene til at Oslofjorden har problemer. Alle økosystem er avhengig av det, men blir det for mye overtar opportunistiske arter – i fjorden ser vi det som lurv.

Hovedkildene til vekst i nitrogen er ikke de samme i indre som i ytre Oslofjord. I indre er det avløp som er den viktigste kilden, mens i ytre fjord er det jordbruk, skriver Oslofjordens Friluftsråd på Facebook.

Kildene til nitrogen i Oslofjorden er sammensatte, men de viktigste er avløpsvann fra husholdninger (kloakk), avrenning fra landbruk (gjødsel), og i noen tilfeller utslipp fra industri. Selv om det har vært en forbedring i Indre Oslofjord siden 1990-tallet, er Ytre Oslofjord utsatt for forverring, og det er et vedvarende behov for å redusere nitrogentilførslene for å oppnå en sunnere fjord.

NIVA-rapport med gjennomsnittstall for 2013 – 2023

– Mengden vann i indre fjord er omtrent 1/10 av ytre fjord. Vi trenger effektive tiltak i begge områdene, heter det fra Oslofjordens Friluftsråd.

Store konsekvenser

Høye nivåer av nitrogen i Oslofjorden fører til overgjødsling. Dette er et alvorlig miljøproblem som har flere negative konsekvenser for fjordens økosystem.

Nitrogen fungerer som næringsstoff for alger. Når det er for mye nitrogen, fører det til kraftig vekst av alger (“algeoppblomstring”). Dette kan gjøre vannet grumsete og redusere lysinntrengningen.

Når algene dør, synker de til bunns og brytes ned. Denne nedbrytningsprosessen forbruker store mengder oksygen. I fjorder med begrenset vannutskiftning, som Oslofjorden, kan dette føre til oksygenmangel eller til og med oksygenfrie forhold (anoksi) i bunnvannet. Oksygenmangel er svært skadelig for bunnlevende organismer, fisk og andre marine arter, og kan føre til “døde soner” der lite eller ingenting kan overleve.

Redusert lysinntrengning og oksygenmangel skader viktige marine naturtyper som tareskog og ålegrasenger. Disse områdene er avgjørende som oppvekstområder og skjulesteder for mange arter, inkludert torsk og annen fisk.

Forholdene favoriserer hurtigvoksende alger (som “lurv”) som legger seg over og kveler annen marin vegetasjon. Dette endrer det naturlige artsmangfoldet og kan føre til at sårbare arter forsvinner.

I perioder med sterk oksygenmangel kan det dannes hydrogensulfid (råtten egg-lukt) fra nedbrytningen av organisk materiale, noe som kan oppleves som plagsomt for mennesker langs fjorden.