Vi mรฅ ikke la oss blende av at vindkraft er ยซgrรธnnยป. Pรฅ land og til vanns har denne industrien en mรธrk bakside. Naturverdier ofres i et tempo vi aldri fรธr har sett, med enorme inngrep i noen av Norges mest urรธrte landskap.
Akkurat nรฅ stรฅr det utbyggere i kรธ, som kontakter kommuner i รstfold. De รธnsker รฅ bygge vindkraft-/ solpanel anlegg i uberรธrt natur, og pรฅ den listen er blant annet Sarpsborg, Halden, Aremark, Rakkestad.
๐๐๐ ๐ค๐ซ๐๐ฏ๐๐ซ ๐๐ง ๐ง๐ฒ ๐ค๐ฎ๐ซ๐ฌ
Industri- og Nรฆringspartiet i รstfold er et av de fรฅ partiene som vil stanse all ny vindkraft pรฅ land og hav og arbeide for รฅ reversere de mest naturfiendtlige anleggene.
INP mener det finnes langt bedre mรฅter รฅ sikre kraft og industri pรฅ:
* Oppgrader vannkraftverkene, som gir mer effekt uten nye naturinngrep
* Energieffektiviser bygg og industri, den billigste kilowattimmen er den som aldri brukes
* Bygg kjernekraft der infrastruktur allerede har industripreg, fremfor รฅ sprenge fjell, rasere skog og myrer i uberรธrt natur
๐๐ง๐จ๐ซ๐ฆ๐ ๐ฏ๐๐ซ๐ข๐ ๐ ๐ง๐๐ญ๐ฎ๐ซ๐ข๐ง๐ง๐ ๐ซ๐๐ฉ ๐จ๐ ๐ฌ๐ฬ๐ซ ๐ข ๐ฎ๐๐๐ซรธ๐ซ๐ญ ๐ง๐จ๐ซ๐ฌ๐ค ๐ง๐๐ญ๐ฎ๐ซ
Vindkraft pรฅ land er den mest arealkrevende energiformen i Norge, og utbyggingen de siste รฅrene er blant de stรธrste naturinngrepene i norsk historie. Mye skjer i sรฅrbare fjell-, hei- og myromrรฅder som tidligere var urรธrt villmark.
NVE har beregnet at vindkraftverk allerede har fratatt ca. 385 kmยฒ natur status som inngrepsfri, og totalt er rundt 800 kmยฒ regulert til vindkraftutbygging. Dette betyr veier og sprengte fjellflater midt i omrรฅder som fรธr var uberรธrt natur.
En vindturbin har 15โ30 รฅrs levetid, men naturinngrepene varer evig. Sprengte fjell og opparbeidede veier lar seg ikke tilbakestille.
Fageksperter anslรฅr at naturen kan bruke titusener av รฅr pรฅ รฅ gro til igjen etter vindkraftutbygging โ skadene er nรฆrmest irreversible. Vi kan ikke redde klimaet ved รฅ รธdelegge naturen, snarere tvert imot.
Derfor vil INP stanse videre vindkraftutbygging pรฅ land og til vanns, herunder arbeide for รฅ gjenopprette รธdelagt natur der det er mulig, sรฅ vi ivaretar artsmangfoldet og de siste villmarkene for fremtidige generasjoner.
Utbyggingen av landbasert vindkraft i Norge har akselerert betydelig det siste tiรฅret. Norge har allerede 65 vindparker med 1 392 turbiner i drift โ hver av dem opptil 250 meter hรธye โ og flere titalls prosjekter er klargjort for bygging.
Tallene hรธres kanskje beskjedne ut, men materialregnestykket viser hvilken naturindustri vi har sluppet lรธs:
* Stรฅl Ca per turbin 250 tonn/ totalt for alle nรฅvรฆrende turbiner 340 000 tonn
* Betong โ 400 mยณ (โ 1 000) per turbin/ totalt for alle nรฅvรฆrende turbiner 1,3 millioner tonn
* Hydraulisk olje/ girolje โ 300 liter per turbin/ totalt for alle nรฅvรฆrende turbiner 400 000 liter
Bare stรฅlforbruket tilsvarer รฅ smelte ned den nye Svinesundbroen (1400 tonn stรฅl) 243 ganger.
Betongen benyttet er nok til en sammenhengende motorvei fra Svinesund til Tromsรธ.
๐๐ซ๐ญ๐ฌ๐ฆ๐๐ง๐ ๐๐จ๐ฅ๐ ๐จ๐ ๐ญ๐ซ๐ฎ๐๐๐ ๐๐ฒ๐ซ๐๐๐ซ๐ญ๐๐ซ ๐ฎ๐ง๐๐๐ซ ๐ฉ๐ซ๐๐ฌ๐ฌ
Vindkraftanlegg bygges i leveomrรฅdene til mange truede arter. De nye veiene splitter opp landskapet og รธdelegger leveomrรฅdene til sรฅrbare arter.
Areal inngrep er den stรธrste trusselen mot mangfoldet โ over 90 % av norske rรธdlistede arter trues av tap av leveomrรฅder.
Konsekvensene merkes allerede: Over hundre havรธrner er drept av vindturbiner i Smรธla vindpark, noe som viser hvordan turbiner kan ramme dyrelivet.
Friluftsliv og landskap ofres, og Aremark er i ferd med รฅ bli รstfolds skrekkeksempel
Lokale friluftsomrรฅder gรฅr tapt nรฅr turbiner og veier tar over landskapet. Et vindkraftverk er et industriomrรฅde som permanent endrer landskapet.
Nรฅ planlegges tre vindparker i Aremark (Vestfjella, Ankerfjella, Aremark รst) med opptil 59 turbiner over et areal pรฅ 34 kmยฒ.
Planen i Aremark vil รธdelegge et av regionens stรธrste og flotteste turomrรฅder med stรธy, forurensning og irreversible skader pรฅ naturen. Lokale innbyggere mister naturen de brukte til jakt, fiske og rekreasjon.
๐๐ฏ๐ข๐ฌ ๐๐ซ๐๐ฆ๐๐ซ๐ค-๐ฎ๐ญ๐๐ฒ๐ ๐ ๐ข๐ง๐ ๐๐ง ๐๐ฏ ๐ฏ๐ข๐ง๐๐ค๐ซ๐๐๐ญ ๐ซ๐๐๐ฅ๐ข๐ฌ๐๐ซ๐๐ฌ ๐๐๐ญ๐ฒ๐ซ ๐๐๐ญ:
* โ 15 000 tonn stรฅl
* โ 57 000 tonn betong (og drenering av myr som i seg selv frigir lagret COโ)
* โ 18 000 liter olje som fรธlger med turbinene hele levetiden
* Mange km veier pรฅ opptil 9 m bredde som fragmenterer skog og myr, mens rotorblad pรฅ 150 m tar livet av storfugl og rovfugl
Fylkestinget sa allerede i 2012 at her skal det ikke bygges vindkraft. Likevel presses prosjektet videre av posisjonen i Aremark kommune og krever i tillegg en 132 kVlinje til Halden.
Aremarkinger og haldensere vil bรฅde hรธre turbindur og se blinkende nattlys, mens kraften i hovedsak eksporteres ut av regionen.
I et land der strรธmmen allerede er 98 % vannkraft, reduserer landvind eller havvind verken norske utslipp eller europeisk kullkraftverk nevneverdig.
Industri- og Nรฆringspartiet i รstfold sier et kompromisslรธst nei โ og oppfordrer alle kommunestyrer i regionen og i Norge til รฅ gjรธre det samme fรธr det er for sent, for en ting er sikker og det er at de neste generasjoner vil lide for det.
Kommentaren er skrevet av
